Vedfyring – slik gjør du det, steg for steg


«Norsk bjørkeved er dessuten dekorativ og gjør seg godt i synlige stabler innendørs»

Hvilken ved bør du fyre med? Hva er viktig å huske på når du skal fyre opp i peisen? Hvordan bør veden lagres? Hva er vedens holdbarhetsdato? Er vedfyring miljøvennlig? Hva med vedfyring og svevestøv? Tenne fra bunnen eller fra toppen? Få svar på det du lurer på for å fyre best med ved her.

Vi nordmenn elsker vedfyring. Bållukten, sprakingen og de vakre flammene har en helt spesiell effekt på oss. Visste du at peiskos gir deg lavere blodtrykk?

Hele 1,2 millioner husholdninger fyrer med ved i boligene sine, ifølge SSB. Hvert år blir over én million tonn ved brent opp i norske boliger og hytter, avhengig av hvor kald vinteren er.

Men fyrer vi riktig?

Mange fyrer fortsatt på «gammelmåten», som innebærer at de tenner på fra bunnen av veden og legger alt mulig rart inn i ovnen. Bare for å være helt klar: Melkekartonger, impregnert trevirke, avispapir og annet søppel skal ikke inn i ovnen.

Vedfyring

Hvordan fyre med ved – steg for steg

1. Bruk tørr ved. Bruk en fuktmåler, som du får kjøpt for en billig penge. Fuktigheten skal ikke være over 20 prosent. Har du ikke fuktmåler tilgjengelig finnes det noen triks du kan prøve: slå to vedkubber sammen. Fuktig ved avgir en dump lyd, mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer ballen. Alternativt kan du gni vedkubben inn med zalo og blåse i den andre enden. Er veden tørr nok, vil det skumme der det er såpe. Se etter råte og fukt, og kjenn på vekten – tørr ved er lett.

2. Fyr fra toppen. Bruk de største vedkubbene nederst og opptenningsved øverst. På toppen kan du bruke opptenningsbriketter eller tennposer, eventuelt tørre og små fliser. Unngå avispapir!

3. Sørg for god trekk. La døren stå åpen i den første fem-ti minuttene, og la den heller stå åpen litt for lenge enn for kort. I eldre hus uten ventilasjonsanlegg må du gjerne opp med et vindu om kjøkkenvifta står på.

4. Hold pipa i orden. Se etter sprekker, skader eller slitasje – og ta det på alvor for å ivareta brannsikkerheten. Dårlig trekk, feilmontering eller gammelt og skadet pipeløp kan i verste fall føre til pipebrann. Se fordeler med rehabilitering av pipe.

Dette må du vite om vedfyring

Hvilken ved bør du fyre med?

De fleste av oss fyrer med bjørkeved, blant annet fordi det er et av treslagene som er mest utbredt i Norge. Det er imidlertid andre tresorter som gir mer varme, blant annet ask, eik og bøk. Dette er imidlertid treslag vi ikke har så mye av i Norge. Mens bjørk gir 4140 kWh per favn, gir bøk 4725 kWh per favn, ifølge Enova. De «dårligste» tresortene som Osp, Gran og Gråor gir mellom 3315 og 2980 kWh per favn.

Hvordan bør veden lagres, og hva er holdbarhetsdatoen?

Du trenger ikke bekymre deg så mye for noen «best før»-dato når det gjelder ved - så lenge du lagrer veden tørt og luftig.

Skal du lagre veden utendørs anbefaler vi at du dekker toppen slik at det ikke regner eller snør direkte på den. Kanskje du har et takutspring veden kan stå under, eller kanskje du har plass i carporten eller under balkongen? Unngå å legg veden rett på bakken – paller egner seg godt fordi de gir lufting også under veden. Du trenger ikke dekke til sidene, den tørre veden tåler både regn og snø. Regnet blir bare på overflaten, og en dag i sol eller vind er nok til å gjøre den tørr og fin igjen.

Om du har begrenset med plass, kan det også fungere fint å lagre veden i en tørr bod, på et loft eller lignende. Det er imidlertid alltid en fordel med lufting.

Norsk bjørkeved er dessuten dekorativ og gjør seg godt i synlige stabler innendørs. Du bør imidlertid være oppmerksom på at blant annet Norges Astma- og allergiforbund advarer mot at dette kan føre til helseplager som følge av pollenrester, gammelt utestøv og eventuelt muggsopp fra veden.

 
vedfyring

Er vedfyring miljøvennlig? Hva med svevestøvet?

Det er stort sett mer miljøvennlig å varme opp boligen med ved enn med strøm - hvis du fyrer riktig, ifølge Framtiden i våre hender.

Det slippes årlig ut 50 000 tonn svevestøv, og vedfyring står for en stor andel. Årsaken er at mye av veden fremdeles fyres opp i ovner med gammel teknologi.

- Hadde de 666 000 gamle vedovnene blitt byttet ut med nye, rentbrennende ovner, ville utslippet falt med 18 400 tonn - eller 36 % av alt svevestøvet som slippes ut hvert år i Norge, sier Line Holtberget i Feiermesternes Landsforening.

Utbytting av vedovner er et veldig viktig miljøtiltak, og en årsak til at for eksempel Bergen har innført fyringsforbud mot bruk av ikke-rentbrennende ovner fra 2021. De har også innført en vrakpant på 5000 kroner for å bytte til en rentbrennende ovn.

Leder i feierseksjonen i Vestfold interkommunale brannvesen, Jan Espeseth, sier til NRK at han anbefaler alle å bytte ut gamle ildsteder.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi ikke skal bytte ut de gamle ildstedene sånn at man får et bedre lokalmiljø for de svakere i samfunnet når det gjelder partikkelutslipp. Når du ser både Bergen og Oslo og alle de partiklene som finnes, mener jeg vi alle har et ansvar for å begrense det, sier han.


Se våre peisovner Finn nærmeste forhandler

Slik unngår du vedmangel i den kalde årstiden

Sprengkulde og høye strømpriser er som oftest hovedårsakene til at det oppstår vedmangel. Her kan du lese 3 gode tips for å unngå vedmangel.

Rekordhøye strømpriser: Slik unngår du sjokkregning

I perioder med skyhøye strømpriser finnes det grep du kan gjøre. Her har vi samlet tips til hvordan du kan unngå sjokkregningen. Les alle tipsene her.